The World Travellers

Så da har vi endelig fått satt oss litt inn i systemet her nede. Vi startet turen med en overnatting i hovedstaden Antananarivo. Litt hektisk for vår smak, men vi får vente å se til vi skal tilbringe litt mer tid der på slutten av turen. Er i alle fall ikke noen høyreregel å snakke om her nede. Er heller Størst først som gjelder! Hotellet var bra da, selv om vi endte med å ha slummen rett på nedsiden. Men alt er med på å gjøre turen spesiell.

Før vi reiste videre til Antsirabe på onsdag dro vi innom en norsk misjonær som har bodd her i 18 år. Der fikk vi et lite innblikk om hvordan landet blir styrt, likestillingene og skolemulighetene. Fikk også møte hans kone og barn, som alle var hyggelige og hjelpsomme med å svare på spørsmål. Vi fant også ut at de skulle til Antsirabe de også, så vi skulle møte dem igjen på kvelden.

Bussturen til Antsribe ble noe lang på vel 8 timer, men det overlever vi som alltid vet du. Opplevde ellers ikke så mye mer denne dagen, utenom helt fantastisk og enestående natur. Liker du komplimenttærfargene rød og grønn ville du absolutt ha elsket denne bilturen. All stein og nesten alle hus er helt rød, mens noen klynger med trær pluss ekstremt mange risåkre frisker opp med en helt nydelig grønnfarge. Må nesten bare oppleves, for det er helt umulig å forklare hvor fantastisk det ser ut her nede. Er også slik at de har bygd ut terrasering slik at de skal få nok vann til alle jordene sine. Altså blir det som trappetrinn oppover og oppover i fjellet, og det er bare drit kult å se på.

Koste oss den kvelden på den gamle norske skolen i Antsribe, der vi bodde, med litt alias og andre festligheter. Ble også en tidlig kveld fordi vi alle far så trøtte og slitne etter en så lang reise denne dagen.

Torsdag ble det også tilbrakt i Antsribe, hvor vi fikk oppleve litt av hvert. Først dro vi avgårde for å bade i krateret til en død vulkan. Vannet var fantastisk med rundt 19* i temperatur, selv om de lokale landsbybarna sa at det var iskaldt vann der. Velkommen til Norge sier nå bare vi! De nektet forøvrig også å bade med oss i vannet, for de mente at det fantes onde ånder i vannet som dro dem ned under. Ordtaket de brukte var vel som følger: "I swim like a stone!" Grunnen til at de ikke dro ned turistene var fordi de ikke liker hvite mennesker tydeligvis. Noen ganger må vi bare le.

Etter dukkerten dro vi videre til en silkefarm hvor vi fikk se hvordan de produserte silke her nede. Var veldig spennende for de aller fleste. Det var ingen som hadde trodd at en bitte liten larvekokong kunne bli 600 meter med silketråd.Vi fikk også anledningen til å kjøpe noen silkeskjerf som de hadde lagd der til en billig penge. Dro derfra videre til et sted der de driver kortproduksjon. De produktene de lagde der var virkelig helt fantastiske. Man kunne kjøpe alt fra bordkort til gaveposer til scrapbok. Har aldri opplevd lignende for å si det mildt.

I dag bar det av gårde på en ny busstur fra Antsribe til Fianarantsoa, men før vi dro fikk vi besøke et lokalt marked. Der var det både lyder, lukter og syn som man helst skulle vært foruten. I ett hjørnet hadde de fisk på marked som stinket for å si det mildt. I et annet var det høner bindt sammen i bena, og når vi kom forbi var tok de opp en høne og dingla den i fjeset vårt for at vi skulle kjøpe. Nei takk! Var også sånn at skulle vi kjøpe noe der så måtte vi sjekke at det faktsik var 52 kort i en kortstokk og ikke bare 49.

På vår vei ut fra markedet gikk vi oss litt bort, og når vi rundet et tomt hjørne, tror du ikke at vi møtte på en klynge med gatebarn. Syns virkelig så veldig synd på dem, men det er jo ikke så mye vi får gjort noe med. De fulgte i alle fall etter oss til vi kom til bussen vår igjen. Vi fikk virkelig så dårlig samvittighet at selv om de sa at vi aldri måtte vi finne på å gi dem noe, måtte vi bare gi dem en pakke kjeks som de kunne dele.

Bussturen skulle egentlig bare var i ca. 5 timer, men diverse uforutsette stopp ført til en noe lengre tur. Første stopp ble på et trevirke som vi skulle besøke. Der spiste vi også en fin lunsj før vi satte sørover på det som skulle bli en sammenhengende reise. Men Afrika er selvfølgelig Afrika uansett hvor på kontinentet man befinner seg. Først ble det bare en helt vanlig tissepause. Deretter møtte vi på to lastebiler som blokkerte veien. Den første sto på tvers over veien med motorstopp. Selvfølgelig måtte vi ut å hjelpe til med å dytte den. Den andre lastebilen hadde kjørt ut av veien, og måtte bli tauet opp på veien igjen av en annen lastebil. Fikk litt underholdning i mellomtiden av noen landsbybarn som både sang og danset for oss. Møtte også på en del andre biler langs veien som enten hadde kjørt ut, fått motorstopp eller punktert ett dekk. De som ikke har vært i utlandet før, for i alle fall oppleve kulturforskjellene på best mulig måte.

Hotellet vi bor på i natt er ekstremt flott. Synd vi bare skal være her i noen timer før vi tar det eneste pasasjertoget til Manankara i morgen, som ligger på sørøst kysten her på Madagaskar. Har hørt at det ikke er nett der nede så blir antagelig ikke så mange oppdateringer på noen dager fremover nå,

Når det gjelder maten her nede er den litt blandet. Vi får mye godt, men også veldig mye uspiselig. Været har også vært litt uforutsigbart. Det er alltid sol på dagen, men vi har vel opplevd noen regnskurer og litt lyn og torden nesten hver eneste dag.

- Frida og Julia

I løpet av de seks siste månedene har vi hatt mange reiseplaner, men uheldigvis ingen som slo gjennom. Nå har vi endelig kommet oss ut på tur igjen. Denne gangen på klassetur til Madagaskar. I den anledning har vi funnet ut at vi kanskje skal prøve å gjenopprette reisebloggen vår.

Vi reiste fra Oslo kl. 13.00 den 28. Med to mellomlandinger i London og Johannesburg, på henholdsvis fire og to timer, kan du si var ganske så slitene da vi kom frem til Antananarivo i dag etter en 23 timers lang reise. Ikke nok med det tok det også litt tid før alle kom seg gjennom visakontrollen. I tillegg var en jente så uheldig å miste kofferten sin, mens en annen glemte speilrefleksen sin på flyet og ble nekta og hente det igjen. Afrikanere sier nå bare vi!

Ute av flyplassen bar det av gårde til nærmeste minibank. Heldige som vi var stengte banken når vi kom, så det var bare et fåtall som fikk tatt ut de pengene de sulle ha. Sier det igjen; Afrikanere!
Tok også en tur innom super’n og markedet, før vi ankom hotellet vi skal bo på for natten klokken seks. Passe utslitte blir det nok bare en liten matbit før vi tar kvelden.

Programmet for turen er veldig tettpakket, og vi håper derfor å få mye å skrive til dere der hjemme i Norge, eller hvor dere måtte befinne dere. Et tettpakket program kan også bety liten tid til skriving, men håper på å få skrevet neon innlegg til de som er interessert.

- Frida og Julia

Da begynner det å nærme seg slutten av oppholde for Julia. Som tidligere uke har dagene bare gått så fort at vi ikke rekker å se oss om. Derfor har vi vært travelt opptatt med noe nytt hver dag, og det har derfor ikke blitt prioritert å skrive blogg.

Det virker som om Afrika har lyst til å vise oss alt hva det kan by på, og vi har fått oppleve litt av hvert.

På lørdager er vi i begynnelsen av dagen på Masuwe og jobber med løvene frem til lunsj. Deretter drar vi til Hope og Charity som er et barnehjem her i området. Barna her er bare helt fantastisk nydelige, og det er bare så skjønt å se på dem når de blir glad av den minste lille ting. Ikke som Norge i det hele tatt, det er sikkert. Etter at arbeidsdagen vår var over dro vi sammen med fire andre volunteerer på noe som kalles for sunset cruise. Da tar man altså en båt, på Zambezi River, for å se etter dyr og for å se på solnedgangen. Det er vel ikke noe overraskede at vi sier solnedgangen var helt nydelig, men synes faktisk den som man så fra Safari Lodge var litt bedre. Vi fikk også så flodhester i vannet, krokodille (som vi tror var fake) og selvfølgelig de enorme massene med vannsprut fra Victoria Falls.

På søndag kjørte vi avgårde for å være på brua mellom Zambia og Zimbabwe kl. 10. Vi hadde nemlig booket en aktivitet som heter Big Air Experience (Combo) som vi skulle starte med halv elleve. Denne pakke består av bungee jump, bridge/gerog swing og slide/zipline. Det er vel unødvendig og fortelle at vi var ganske nervøse før vi tok hoppet, men gud å det var gøy. For de som ikke vet det så er da bungee jump strikkhopp, zipline er når man "sklir" fra en ende av en varier til en annen og swing er nesten det samme som bungee bare at man er festet rundt livet og ikke rundt bena, også går man ikke opp og ned men fra side til side som en huske. Etterpå dro vi til Victoria Falls parken for å se på de berømte fossefallene, og ja det er like fantastiske som man hører og leser om. Selv om man må betale 30 dollar for å komme inn i parkene var pengene absolutt hvert det. Vil anbefale dette til alle som har tenkt seg nedover en gang i løpet av livet, både bungee og fossen.

En vanlig hverdag for oss her nede består for det meste av en client walk med Thulie og Thembile (13mnd), cub sit med Washe og Wadiwa (5mnd) og en annen aktivitet som kan variere fra meet preperation til language lesson og history and culture lesson. Altså helt perfekte dager i følge oss. Vi kan sverge på at de minste løvene har blitt større bare på de to korte ukene vi har vært her. På torsdag fikk vi også være igjen i siastaen (kl. 12.30-15.20), og vi fikk gå en lion walk helt alene, bare oss to og en lionhandler pluss to kameramen som sulle filme oss.

I løpet av uken har vi også fått oppleve Afrika på sitt beste. I løpet av tiden vi har vært her har vi opplevd tre strømbrudd og en dag var også vannet stengt av hele dagen. I tillegg har vi fått bytta rom to ganger, og vi befinner oss nå på rom nr. 3. Det som skjedde med det første rommet var at lyset over sengene gikk i stykker, eller den snora som man må dra i for å få på lyset falt ut, og baderomsdøra satt fast. Vel dette kunne vi leve med, men da Julia en dag etter å ha vært ved poolen setter seg ned i senga si og får selskap av en hel tue med maur, da er det på tide å bytte rom. Så dagen etter våkna Julia igjen kl. 5 på natta av at maurene var oppe i senga hennes og var oppover ansiktet, inne i ørene og til og med i undertøyet hennes. ÆSJ! Så da var det på'en igjen til rom nr. 3 som for øvrig ikke har maur, men edderkopper, ikke dosete og ikke lys på badet. Ting skal ikke være enkelt her nede. Velvel, for inderlig håpe at alt har ordnet seg nå da.

I går befant vi oss på the open marked etter at jobbdagen var ferdig. Vi hadde fått beskjed på forhånd av at det var helt forferdelig å være der, men i alle fall for Frida som har vært i sørøst-asia, var ikke dette noe å være redd for. Vi ble fort enige om bare å følge bodene rundt, så vi fikk gått innom alle. Når vi hadde kommet oss gjennom gikk vi bare bort til en butikk som var der hvor det bare var kvinner som jobbet. Vi ble alle ganske irriterte da vi fant ut at de solgte alle de samme varene, og når en av guttene på bodene starta på 45 dollar for en gjenstand starta kvinnene der inne på 4 dollar. Tror alle spurte seg selv hvorfor ikke vi gikk dit først.

Idag har vi vært på en Elefant safari/ridetur. For en aktivitet som var såpass dyr, burde man absolutt fått mer ut av pengene, men det er en helt grei opplevelse og ha med seg hjem til Norge. Etter denne safarien som var ferdig kl. 10 har vi bare slappet av ved bassenget og nyti den varme solen her nede.

Som sagt er dette en helt fantastisk og unik opplevelse. Hvis vi skulle sagt om vi fortsatt ville ha gjort dette nå når vi vet hvordan det er her nede og hvordan det fungerer så ville vi helt klart sagt ja. Det er vært alle penga.

Dagene her bare flyr av sted. Det føles som om det var i går vi kom hit til Zimbabwe. Alle er bare super koselige, både frivillige og ansatte. Folk du møter på gata er for det meste hyggelige de å, men man møter alltid noen som er litt mer inpåslitene enn andre. Hittil har vi blitt best kjent med tre svenske jenter, som er de eneste utenom oss som har lion voluteering for øyeblikket. Det blir trist når de aller fleste frivillige drar hjem i slutten av uken. Vi har da blitt fortalt at det kommer nesten bare norske nedover, noe som er litt dumt for vi vil jo bli kjent med folk fra andre steder også.

Uansett så har vi siden sist opplevd en fantastisk solnedgang. Vi dro tidlig fra Masuwe på onsdag for å dra til Safari Lodge som er kjent for sine vakre solnedganger, og utsikt over vannhullet. Det er nemlig slik at når solen går ned kommer det mange dyr ned til vannhullet for å drikke og kjøle seg ned. På denne tiden av året er det sånn at alt er så frodig at dyrene ikke strengt tatt behøver å komme ned til vannet, men vi var heldige å fikk se fire elefanter og rundt 20 buffalos. Vi fikk også tatt en del fine bilder av solnedgangen som var helt fantastisk. Akkurat sånn som man ser i løvenes konge.

Vi har også i løpet av disse dagene hatt flere dager med løvene. Washe og Wadiwa (de minste løvene på 5 måneder) begynner som smått og kjenne oss igjen. Altså stoler de mer på oss og de leker mer og vi får kost litt mer med dem. På torsdagen hadde de også sin første lion walk noen sinne. Uheldigvis fikk ikke vi vært med på dem etter som vi var med på en client walk med Thembile og Thuli (12mnd). Vi fikk høre at Washe som er den minste og mest skeptiske rømte og gjemte seg i bushen hele tiden. Da passet det jo også bra at Thembile bestemte seg for at akkurat idag ville hun ikke tilbake i inhegninga etter lion walken. Dette var også dagen for vår får første volunteer walk som er en walk uten turistene. Altså får vi mer tid med løvene, og mer tid til å ta bilder og slikt.

Vi missforstod det Nathan, manager, fortalte oss om safarien vi skulle på idag. Det var ikke en nattsafari (som Frida trodde) men en game count (nesten som en safari). Det som er da er at vi skal telle antall dyr vi ser, hvor vi ser dem, når vi ser dem, rase osv. Dette er for å få en viss oversikt over dyrebestanden som finnes i Masuwe parken. Vi fikk både se sebra, giraffer, buffalo, bavianer, vortesvin, impalas og masse mer på kloss hold. Det var virkelig fantastisk, og Christin (svensk) fortalte oss at hun så flere dyr her enn på de to safariene hun har vært på. Det er jo bare alle tiders.

Så alt i alt har vi hatt det kjempe fint de dagene vi har vært her, og vi gleder oss sykt til dagene som kommer. Vi har til og med fått farge (og uheldigvis også shorts-skille og t-skjorte-skille)

- Frida og Julia

Reisedagen ble veldig lang og kaotisk. Først var flyet forsinket fra Oslo, så vi kom tre kvarter senere til Heathrow, nor som gjorde at vi bare hadde en time på å komme oss fra gate A til C og komme oss gjennom kontrollen. STRESS! Flyet til Johannesburg var veldig langt, og ingen av oss fikk sove så veldig mye. I Johannesburg møtte vi Shir fra Israel som skal være på samme sted som oss i tre uker, og da vi kom fram til Victoria Falls Airport, møtte vi to damer fra England som også skulle være der. Når vi skulle skaffe oss visa, havnet vi selvfølgelig bakerst i køen. Der ble vi stående i to timer bare for å få visa. Heldigvis kom bagasjen fram da, så det er jo bra.

På dagen fant vi oss en fin liten restaurant med gratis internett. Jeg tror Lola’s kommer til å bli drit lei oss etter hvert. Der møtte vi også to amerikanske jenter som har vært her siden november og jobber som misjonærer. De var begge veldig hyggelige og vi møtte dem igjen i dag på vår siesta.

Ellers gjorde vi ikke mye når vi kom frem. Vi møtte de andre frivillige, spiste middag, var en tur i byen, pakka ut og tok en tidlig kveld. Eller det vil si vi prøvde, for det er nemlig ganske varmt og rommene her har ikke aircondition.

I dag ble vi henta ti på halv syv for å dra til Masuwe hvor løvene er. Der fikk vi møte de minste løvene Wadiwa og Washe som er fire måneder gamle. Vi fikk også hilse på Thembile og Thuli som er 12 måneder. Savuti og Sengwa er dessverre blitt for store til at vi kan gå inn til dem og gå turer med dem, for de har nå blitt 18 måneder. Vi fikk også basic opplæring om hvordan vi skal oppføre oss i nærheten av løvene. Etter lunsj og siesta som varer i ca. 3 timer var aktiviteten vår cub sitting. Det vil si at vi var sammen med de minste og ble kjent med og lekte med dem. Vi fikk også være med å forberede mat til løvene. Dagens meny; buffalo og sebra.

Vi har hittil sett bavianer, aper, villsvin, antilope, elefantBÆSJ, masse fugleliv og masse edderkopper. I tillegg til dette så jobber vi med løver hver dag. Insektene her er som Norge, bare ti ganger større og tusen ganger fler. De som var på Lion walk i dag så også Giraffer og Sebraer mens de gikk med løvene, så håper vi får oppleve det samme i morgen da vi skal gå vår første Lion walk.

Ellers har vi booket et sunset cruise til lørdagen, og så har Nathan fikset så alle frivillige skal på gratis safari om kvelden på torsdag så vi kan få se når dyrene jakter og slikt. Det kommer til å bli kjempe bra.

- Frida og Julia

Da vi bestilte denne turen var det vel egentlig ganske kaotisk. I alle fall for Julia kom bestemmelsen ganske brått. Men uansett, så er dette noe vi har sett på i mange måneder allerede, og da Frida plutselig en dag fortalte Julia at hun skulle reise om en måned ble det bråbestemt at Julia også skulle være med. Så etter å ha styrt i snart en måned med å få alle papirer og vaksiner i orden er endelig alt klart. Nå gjenstår det bare å pakke koffertene.

Nå er det bare 5 dager igjen til avreise, og vi gleder oss noe helt sykt. Blir forferdelig deilig med en tre uker lang ferie nå, bort fra skolen og alt stresset her hjemme. Beste blir nok å komme seg nedover til varmen og bli kjent med mange nye fantastiske mennesker samtidig som man får en opplevelse for livet.

Det er usikkert hvor mange innlegg denne bloggen kommer til å få, men hvis vi har tid skal vi få oppdatert og lagt ut noen bilder.

- Frida og Julia